Bedømmelseskomiteen består av:
- Chaya Czernowin, komponist og Walter Bigelow Rosen-professor i musikk; rådgiver i komposisjon, Harvard University, USA
- Bernhard Lang, komponist og tidligere professor i komposisjon, Kunstuniversität Graz, Østerrike
- Henrik Hellstenius, komponist og professor i komposisjon, Norges musikkhøgskole
Samimi Mofakhams veiledere har vært Asbjørn Schaathun, Lasse Thoresen og Marc Sabat.
Disputasen vil bli holdt som et hybridarrangement, hvor en av opponentene deltar via Zoom.
Disputasleder er viserektor ved NMH Sidsel Karlsen.
Om prosjektet
Innen fotografi er begrepet hologram definert som: "et tredimensjonalt bilde gjengitt fra et interferensmønster produsert av en delt koherent strøm av stråler." Når vi kobler uttalelsen ovenfor til musikksjangeren, er det nærmeste vi kan komme en forklaring på hologram å stille opp fenomenet kombinasjonstoner. Kombinasjonstoner er spøkelseslydene som skapes i det indre øret når to forskjellige toner spilles samtidig.
Holografisk komposisjonsteknikk er et begrep Samimi Mofakham laget spesielt for sin komposisjonspraksis. Det er en teknikk basert på to hovedtemaer innen musikk som interesserer han mest: psykoakustikk og mikrotonalitetens verden, hvor den største innflytelsen kommer fra renstemming og ikke-vestlige stemmesystemer.
Ettersom Samimi Mofakham er fascinert av fysikk og matematikk, er både psykoakustikk og mikrotonalitet svært attraktive inspirasjonskilder. Hans interesse for mikrotonalitet omfatter alle slags tilnærminger: ulike tempererte systemer, renstemmingsteknikker, underinndelinger som ikke er basert på oktaven eller de såkalte "tradisjonelle ikke-vestlige" praksisene.
Uansett retter han størst oppmerksomhet mot iransk mikrotonalitet, spesielt stemmesystemene skrevet av persiske allvitere mellom 900- og 1400-tallet, særlig verkene til Fārābi (900-tallet), Ibn Sinā (1000-tallet) og Safiaddin Ormavi (1200-tallet).
Denne forskningen har til hensikt å koble sammen psykoakustikkens verden, de middelalderske iranske stemmesystemene og den klassiske iranske musikkens Radif, i et forsøk på å kombinere dem som materiale for komposisjonspraksis. Samimi Mofakham kategoriserer ulike stemminger fra middelalderske tenkere og allvitere som var aktive i de enorme territoriene i Midtøsten, og viser måter dette materialet kan brukes på i samtidsmusikk, for å skape en personlig sammensmelting av manifestasjonene av Orienten og Vesten i musikk.
