Gå til hovedinnhold
For studenter Søk

Folke­mu­sikkunn­skap

  • Gjennomføres: 1. og 2. studieår, over tre semestre (vår, høst, vår).
  • Avsluttende vurdering: Eksamensmappe.
  • Forhåndskrav: Opptak til kandidatstudiet i utøving.
  • Undervisningsspråk: Norsk.

Kort om emnet

Emnet omfatter folkemusikkhistorie, tradisjonskunnskap og transkripsjon.

Læringsmål

Ved fullført emne er det forventet at studenten

  • dokumenterer kunnskap om og kan beskrive de ulike regionale tradisjonsområdene i norsk vokal- og instrumentalmusikk
  • har kjennskap til sentrale tradisjonsbærere i de ulike tradisjonsområdene
  • kan oppfatte, huske og nedtegne et musikalsk forløp
  • kan analysere ulike folkemusikalske formprinsipper
  • har kjennskap til den historiske utvikling og forandring i norsk tradisjonsmusikk

Innhold

Innholdet i emnet vil dreie seg om den historiske utviklingen av folkemusikkbegrepet, folkemusikkinstrumentenes historikk, den vokale folkemusikken, nasjonalromantikkens påvirkning på folkemusikken, konserttida, utvikling av kappleikene, historiske spelemannsnavn i alle distrikter, og samspillpraksis fra tidligere tider fram til i dag.

I løpet av undervisningen kan det bli arbeidet med

  • lyttemetoder for å lokalisere ulike tradisjonsområder og -instrumenter
  • teknikker og arbeidsmetoder i transkripsjon og analyse sett ut fra folkemusikalsk synsvinkel og erfaring
  • forskjellige formprinsipper man finner innenfor folkemusikken
  • scordatura- og notasjonsteknikk
  • analytiske teknikker (melodi, rytmikk, harmonikk og form) og beskrivelse av musikalske forløp
  • forholdet mellom musikk og musikalske rammebetingelser som samfunnsforhold, teknologi, teologi etc.
  • spilletekniske egenskaper ved eldre norske folkemusikkinstrumenter

Innholdet velges slik at studentene i løpet av undervisningen blir kjent med et bredt musikalsk repertoar og får syn for ulike instrumenters og instrumentkombinasjoners egenart og uttrykksmuligheter. Transkripsjonsøvelser vil bli benyttet gjennom hele kurset for å nå læringsmålene for emnet.

Organisering

Arbeidet foregår i grupper, primært som dialogbasert undervisning. I tilknytning til undervisningen skal studenten gjennomgå et lesepensum og løse oppgaver.

For oversikt over forventet studieprogresjon og veiledende undervisningsmengde, se «Organisering» under beskrivelsen av det enkelte studieprogram.

Studenten meldes automatisk opp til undervisning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen.

Arbeidskrav

1. Muntlig presentasjon

Studenten skal holde en muntlig presentasjon av et tradisjonsområde for gruppen hvert semester.

2. Arbeidsmappe

Studenten setter sammen en mappe med følgende innhold:

  • Tre skriftlige oppgaver med omfang på ca. 1200 ord per oppgave (normalt én til to oppgaver i semesteret).
  • Seks transkripsjonsoppgaver (normalt to til tre oppgaver i semesteret).
  • Selvvalgt pensumliste på 200 til 300 sider, godkjent av faglærer.

Frist: Besvarelsene leveres innen frister oppgitt av faglærer. Innen 15. april i emnets tredje semester skal innholdet i mappen være fullstendig, og godkjent av faglærer.

Avsluttende vurdering

Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering.

Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en eksamensmappe. Vurderingen gjøres av to interne sensorer.

Eksamensmappe

Med utgangspunkt i arbeidsmappen setter studenten sammen en eksamensmappe som skal inneholde

  • To skriftlige oppgaver utarbeidet i løpet av emnet (omfang: ca. 1200 ord per oppgave).
  • Tre transkripsjonsoppgaver utarbeidet i løpet av emnet.
  • Oppdatert og godkjent pensumliste.

Frist: Innen 15. mai i emnets tredje semester leveres eksamensmappen i tre eksemplarer merket med studentenes navn og studieprogram til eksamenskontoret.

Ny vurdering

For ny vurdering gjelder samme ordning som ordinær vurdering.

Pensum

Obligatorisk litteratur:

  • Bjørn Aksdal og Sven Nyhus: Fanitullen (1993)
  • Steinar Ofsdal: Norsk folkemusikk og folkedans (2001)

Spesifisert liste over kapitler fra de ovenstående bøkene vil bli gitt ved begynnelsen av hvert semester.

Forslag til selvvalgt litteratur:

  • Utvalgte bøker om spesielle tradisjonsområder, utøvere, instrumenter, vokaltradisjoner etc.
  • Hardingfeleverket (7 bind)
  • Feleverket (slåtter for vanlig fele, fire bind)
  • Hanne Weisser: Følgesvenner. Sanger om små og store fortellinger (Olifant)
  • Olav Bø: Norsk folkediktning (7 bind) (Det norske samlaget)
  • Årbok for norsk folkemusikk
  • Norsk folkemusikklag: Musikk og tradisjon – tidsskrift for forskning i folkemusikk og folkedans

Inngår i studieprogram

Publisert: 3. apr. 2020 — Oppdatert: 27. mar. 2023