Økt studentdeltakelse, fokus på musikerhelse og endring i utøverlæreres praksis er noen av resultatene, ifølge en ny artikkel.
Hvordan har institusjonell endring blitt muliggjort i en høyere musikkutdanningskontekst gjennom aktivitetene til et senter for fremragende utdanning?
Det er forskningsspørsmålet som stilles i en ny artikkel i tidsskriftet Music Education Research.
«Centre for Excellence in Music Performance Education (CEMPE): an inquiry into institutional change processes in higher music education» ble publisert 17. mai i år.
Den er forfattet av tre forskere ved Musikkhøgskolen; Veronica Ski-Berg, Ellen Mikalsen Stabell og Sidsel Karlsen.
Studien utforsker endringsprosesser i høyere musikkutdanning ved å følge utviklingen av CEMPE ved NMH i perioden 2014–2023.
Det teoretiske rammeverket er hentet fra institusjonell teori, og CEMPE utgjør et instrumentelt case for å undersøke endringsprosesser.
Dette belyses gjennom kvalitative intervju med 12 ansatte i lederroller ved CEMPE og NMH, samt gjennom analyse av strategiske dokumenter som søknader, handlingsplaner, årsrapporter, referater fra styringsgruppemøter og publikasjonslister.
Funnene viser at CEMPE i den ti år lange senterperioden var preget av ulike endringsvisjoner, som preget retningen på utviklingsprosjektene.
En av disse endringsvisjonene var et inkrementelt syn på endring, der endringer skjer gradvis og organisk.
Ansatte og studenter fikk i stor grad selv være med å påvirke retningen på utviklingen gjennom prosjekter, og på den måten endre sin måte å undervise og reflektere rundt læringspraksiser på.
De mest betydelige endringsområdene rapporteres å være økt studentdeltakelse og involvering, økt fokus på musikerhelse, og endring av utøverlæreres undervisningspraksiser.
forskningsrapporten
Den andre endringsvisjonen var et systemisk syn på endring, der endringsprosesser i større grad styres fra ledelseshold.
Endring kommer hovedsakelig til syne gjennom strukturelle endringer, som nye emner og studieprogrammer.
I tillegg kom et synergistisk syn på endring, der CEMPE tok opp i seg utviklingstendenser i høyere musikkutdanning og samfunnet forøvrig.
Senteret virket som katalysator og forsterker for pågående prosesser, og for et utforskende syn på endring.
Visjonen handlet om å skape en endring av tankesettet hos lærere og studenter mot å kontinuerlig være nysgjerrig og i utvikling.
Videre ble endringene ved NMH som institusjon styrket gjennom aktiviteter som CEMPE fasiliterte i perioden.
Det handlet blant annet om friksjonspunktet mellom lærernes autonomi og fellesskapsfølelse som CEMPE prøvde å skape. Noe lærere i høyere musikkutdanning beskriver som et savn.
Et annet friksjonspunkt oppsto mellom forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap. Dette ble utfordret gjennom et strategisk valg om å sette sammen forskergrupper bestående av både utøverlærere og musikkpedagoger med forskningskompetanse.
Artikkelen beskriver i alt seks slike friksjonspunkter som bidro til bevegelse og endring.
Det mest betydelige endringsområdet rapporteres å være økt studentdeltakelse og involvering, økt fokus på musikerhelse, og endring av utøverlæreres undervisningspraksiser.
Samt at NMH gjennom CEMPE tok inn samfunnsrelevante debatter og samtaler om tema som #metoo, mangfold, kjønn og musikk, og musikkens plass i samfunnet.
