NMH kritisk til Utsynsmeldinga

Målet med Utsynsmeldinga er å bidra til høy sysselsetting og til å dekke de viktigste kompetansebehovene i arbeids- og samfunnslivet. Utsynsmeldinga peker på de viktigste kompetansebehovene framover og redegjør for regjeringens tiltak.

Norges musikkhøgskole har kontaktet andre skoler, Universitets- og høgskolerådet, organisasjoner, medier og politikerne.

Målet var å nå gjennom før Utsynsmeldinga er på høring i Utdannings- og forskningskomitéen 24. april, og behandles i Stortinget 1. juni 2023.

NMH ønsker at kunstutdanningene behandles på samme måte som medisin, veterinær og odontologi, både når de gjelder resultatfinansiering og nye studieplasser.

Å bli plassert i den øverste finansieringskategorien vil synliggjøre hva den utøvende musikkutdanningen faktisk koster, uten at dette egentlig utgjør noen ekstra utgift over Statsbudsjettet.

To av påstandene i Utsynsmeldinga er at utdanningskapasiteten innen kunstfag har vokst med 280 prosent siden 1999, og at mange utdanner seg til arbeidsledighet. Disse to hovedpremissene i meldinga mener Norges musikkhøgskole er feil.

En feilkilde er tallene i det statlige rapporteringssystemet (DBH) og at utdanningene ikke ble klassifisert på samme måte i 1999 og 2022.

• Private utdanninger til å begynne med ikke var en del av DBH, teller derfor som 0 i 1999, men fullt i 2022. Mange private utdanninger som var fagskoleutdanninger tidligere ikke teller med, mens de nå er bachelorutdanninger og teller da fullt ut.
• Mange kunstutdanninger er feilkategorisert også de senere årene, særlig ved at DBH har tatt med utdanninger som ikke er utøvende/skapende kunstutdanninger.

Når vi retter opp disse feilene i tallgrunnlaget, så har kapasitetsøkningen på kunstfagene til sammen vært på cirka 37 % siden 1999. Det meste av økningen har vært innen arkitektur, design og scenekunst. Utøvende musikkutdanning har hatt en økning kun på 3 % de siste 24 årene.

Når det gjelder påstanden om utfordringer med sysselsetting skrives det en del i Utsynsmeldinga om at det er en stor grad av «mistilpasning» for humanistiske og estetiske fag generelt.

Dette er misvisende fordi de slår sammen en stor og uensartet gruppe utdanninger.

Går vi inn i tallene for de spesialiserte kunstutdanningsinstitusjonene viser disse at kandidater herfra ligger på gjennomsnittet eller til dels betydelig under gjennomsnittet i sektoren. Tallgrunnlaget tar heller ikke hensyn til endringer i gradsstruktur og teller alle fullførte programmer – ikke hvor mange som faktisk kommer ut i arbeidsmarkedet.

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) gjennomførte også en egen kandidatundersøkelse for musikkutdanningene i 2014 hvor de kommer fram at «arbeidsledighet er et marginalt problem blant nyutdannede musikkandidater» og at «når det gjelder irrelevant arbeid, er dette litt mindre utbredt blant musikkandidatene enn høyere grads kandidater generelt».

Det er kort tid til siden meldinga ble lagt fram 24. mars, og fram til komitébehandling 24. april. Enkelte medier har begynt å skrive om kritikken av Utsynsmeldinga.