Mot et helhetlig studietilbud?

• Les også programkoordinator for master i utøvende musikk, NLA Høgskolen, Ole Fredrik Nordbyes innlegg i Khrono 25. juni: En mulig løsning for morgendagens musikere.

Jeg var 30 år da jeg begynte å undervise på Musikkhøgskolen i 1976, og gikk av i 2013. Det er 37 år i arbeidet med å utdanne komponister og andre studenter.

Nå er jeg 75 – og jeg tenker nå stadig på et innlegg jeg hadde på fagdagen ved NMH i 2007, hvor jeg tok opp skolens retning inn i et fremtidig samfunn som florerer av forskjellige musikalske uttrykk, i et mylder av sjangre og språk fra hele verden. Hvor lenge, tenkte jeg, skal og kan NMH eksklusivt hegne om de særegne fagene ved enkelte sjangre og stiluttrykk? Hvorfor er ett uttrykk oppfattet som hår i suppa hos et annet, og ikke som en naturlig ingrediens blant mange som beriker og styrker kvaliteten på denne suppa? – unnskyld uttrykket. For det er jo musikk det handler om – uten annen merkelapp enn at det er et kunstuttrykk på lik linje med andre kunstutrykk. NMHs kjerne må derfor etter min mening være musikk som kunst, riktignok avhengig av at den kommer til uttrykk gjennom et gitt språk, men kjernen i musikk finnes i alle av dens språk. Det er som å studere et verbalt språk uten å omfatte tenkningen bak, hva det forteller og alt det som språket omfatter av kulturelle og personlige referanser.

På NMHs fellesdag 13. april 2007 holdt jeg et foredrag, hvor jeg mente at institusjonen må og vil ubønnhørlig måtte stille seg stadig sterkere krav om å ivareta en bredde innen utøving, skaping og formidling av musikk, noe vi bare har sett antydningen av hittil. Hvordan NMH da, som nå, skal legge til rette et positivt momentum i riktig retning, innen spørsmål om studieinnhold og undervisningskompetanse, er en av de viktigste utfordringene vi står overfor.

Modellen vi har i dag, med ulike linjer i studieprogresjonen for hver sjanger, står ganske snart for fall. I sin ytterste konsekvens av en slik tendens vil NMH oppleve en økende sektorisering, med sterkere polarisering sjangrene imellom, inntil boblen sprekker og krav vil stilles til uavhengighet og egenrådig styring innen den enkelte studieretningen når det gjelder faglig innhold og økonomi. «United we stand, divided we fall» er et velkjent slogan innen solidaritetstanken, og jeg synes derfor at kjernespørsmålet er sentralt. Uten at det i tillegg er en klar og sterk kjerne, med hovedtyngden i en definert fagfokusering som alle sjangre deler, vil NMHs studietilbud fragmenteres i stykker, for å sette det litt på spissen. Faglig fordypning og refleksjon omkring musikkens grunnleggende egenskaper som kunst, er det første som vil gå tapt hvis ikke skolens studietilbud også ivaretar dette viktige fellesområdet.

Jeg vil foreslå en modell der musikk som kunst og fenomen står i sentrum, kall det ARENA 1, fristilt fra en ensidig tilknytning til en gitt stil eller sjangre. Denne kjernen i studietilbudet bør være å belyse musikks egenart som kunstform – altså ikke som vitenskap – men hvor det viktige er å utvikle innsikt hos studentene i bl.a. uttrykkets estetiske (sanselige), konseptuelle (idémessige), klanglige (lydlige), dynamiske (uttrykkskraft), kompositoriske (konstruksjon) og dramaturgiske (opplevelsesmessige) egenskaper, bl.a., uansett hvilket språk det formuleres gjennom. Det kan, for eksempel på det kompositoriske området, dreie seg om ulike motiviske utviklingsmodeller, grader av kontrast og balanse mellom elementer, strukturelle og gestiske modeller, o.a.. Det dramaturgiske handler bl.a. om den estetiske kompetansen som også mottagere må utvikle, om lytting og fortolkningsaspekter (hermeneutikk), om musikalsk retorikk – om hvilke referanser som spiller opp hos den enkelte lytter i møte med ulik musikk, som med annen kunst. For å illustrere momenter innen denne felles kjernefagkretsen brukes eksempler fra all mulig musikk. I denne arenaen av fag åpnes det da også opp for impulser fra andre kunstdisipliner og fagområder. Det er her gruppeundervisningen finner sted.

I tillegg til denne solide kjernen av fellesfag er den like viktige gruppen med mer sjanger- og stilspesifikke fag, ARENA 2, hvor studenten gis anledning til å overføre, anvende og knytte den generelle innsikten fra Arena 1 til sitt eget uttrykk, om det så er folkemusikk, samtidsmusikk, jazz, pop, utenomeuropeisk musikk – eller klassisk vestlig kunstmusikk. Eller didaktiske og vitenskapelige fag. Det er her bl.a. den verdifulle individuelle veiledningen finner sted, enten det dreier seg om å spille et instrument, å komponere eller å arbeide med musikkteoretiske disipliner.

På et tredje utøvende fagområde, ARENA 3, finns det ulike ensembler, som i stil og sjanger er både spesielle og blandet. Det er her samspill finner sted, fra solospill og kammerensembler til orkester.

Denne modellen om en likeverdig vekselfokusering mellom musikk som fenomen og kunstart på den ene siden, og musikk som personlig utøvende og skapende uttrykk på den andre, er en forutsetning i møte med morgendagens musikalske mangfoldighet. Den samlede undervisningskompetansen som kreves for å ivareta fagtilbudet innen Arena 1 og 2 er nok ikke fullverdig til stede i dag, men den kan bli det i nær fremtid. Det betinger bl.a. en musiker- og lærerutdanning som sørger for det, slik at ved det store lærergenerasjonsskiftet som nå de siste årene skjer, vil det kunne rekrutteres en ny generasjon med lærere til et nytt dyktig og relevant musikk- og kunstfaglig lærerkollegium. Og det kan vi gjøre noe med nå.