Denne utviklinga heng saman med det såkalla PISA-sjokket som breia seg over heile Noregs land i 2001, forklarer Kalsnes.
PISA står for Programme for International Student Assessment, og er standardiserte prøver som blir haldt i over 80 ulike land, for å måle kunnskapsnivået blant 15-åringar verda over.
Da Noreg for 26 år sidan deltok i programmet for fyrste gong, og det viste seg at tenåringane i landet som var kjend for det gode skulesystemet berre presterte litt slik midt på treet, slo daverande kunnskapsminister Kristin Clemet (H) alarm.
– Og etter det har ein utvikla eit ganske stort testregime, der ein er ganske oppteken av nokre spesifikke læringsresultat. I lesing og rekning, særleg. Når ein får det store fokuset på nokre få område i skulen hamnar alt anna i skuggen, seier Kalsnes, og fortset:
– Det er det som har skjedd med musikkfaget. Vi får ingen fleire timeressursar, og faget blir ikkje satsa på. Dermed er jo også grunnskulelærarstudentar veldig i tvil på om dei skal velje musikk. Ikkje berre fordi at faget ikkje blir satsa på, men også fordi mange har ganske dårleg bakgrunnskunnskap i faget, frå musikktimane da dei sjølve gjekk på grunnskulen. Det blir ein slags ond sirkel.
Ettersom musikk ikkje er eit obligatorisk fag i vidaregåande skule vantar det på grunnkunnskapane innanfor faget for mange lærarstudentar. Dei som ikkje går musikklinja har gjerne, på det tidspunktet dei skal søkje seg inn på lærarutdanning, ikkje hatt musikkundervisning sidan ungdomsskulen.
Så apropos ond sirkel:
– Snakkar vi i litt store bokstavar, manglar halvparten av musikklærarane i grunnskulen formell kompetanse i musikk, seier Klasnes.
– Da kan du tenkje deg ein lærarstudent som ikkje har hatt musikk i vidaregåande skule, og som kanskje har hatt ein ufaglært musikklærar i heile det tiårige løpet. Da står det ikkje så godt til med musikkompetansen. Og når du har såpass svak kompetanse vel du ikkje det faget i lærarutdanning.