Presentasjoner av Ane Marthe Sørlien Holen, Edvard Haraldsen Valberg og Bart van Oort.
Mingling og mat på rom 139 i etterkant, til ca. kl. 20:00.
av Ane Marthe Sørlien Holen.
I dette kunstneriske forskningsprosjektet skal Holen skape og utøve spekulativ skogsmusikk. Dette skal hun gjøre ved å skape lydvesener som kan fungere som musikalske manifestasjoner av skogens egen musikk. Gjennom lydkostymer, samspill over store avstander, historiefortelling og koreografert bevegelse skal Holen forske på en intra-aktiv musikalsk praksis hvor mennesker og mer-enn-mennesker knyttes sammen. En praksis som beveger seg vekk fra tidligere tiders antroposentrisme, og mot en ny musikalsk tilknytning til naturen omkring oss. Dette prosjektet hviler på et etisk fundament som handler om ansvar og omsorg for naturen og den aktivismen som ligger i det å se naturen som likestilt med en selv.
av Edvard Haraldsen Valberg.
Målet med denne undersøkelsen er å utvikle kunnskap om og strategier for liminale og radikalt relasjonelle musikkpraksiser. En slik ambisjon har gjort seg gjeldene i estetikkens og kunstens historie fra de antikke teaterfestivalene, gjennom middelalderens karneval og narrefester, til avantgarde-bevegelser på 1900-tallet og de samtidige musikalske praksisene dette prosjektet vil kretse rundt: bandet Honningbarna, forankringen i pønkscenen, og raves. Hva er det med disse kaotiske kunst-eventene som gjennom tusener av år har appellert til oss? Hvordan høres disse praksisene ut i dag? Hvilke nye måter å lage, lytte og utøve musikk på kan de løfte fram?
av Bart van Oort.
Nokturnene av den irske pianisten og komponisten John Field hadde en så dyp innflytelse på utallige komponister over hele Europa at nokturnen ble et sjangerstykke for kommende generasjoner. Det meste av Fields produksjon var allerede tilgjengelig på trykk før 1825, året da Chopins opus 1 ble utgitt, samt året for utgivelsen av den første nokturnen av Maria Szymanowska. Chopins tidligste nokturner er datert til perioden 1826–1831. Den 26. februar 1832 debuterte Chopin i Paris. Han beskrev sin suksess i et brev: «Etablerte kunstnere tar timer hos meg og knytter mitt navn til Fields.»
Snart hadde både betydningsfulle og mer ukjente komponister omfavnet nokturnen og tatt den inn i alle Europas musikalske sentre. I Frankrike, Tyskland, Russland og Polen ble hundrevis av verker trykt og fremført. De nordiske landene ble heller ikke holdt utenfor denne ustanselige romantiske bølgen: Romantikken ble feiret med en nokturneproduksjon som kan sammenlignes med Polen, Italia eller Russland.
Hvem – bortsett fra Grieg – var disse nordiske nokturnekomponistene? Og hvordan forholder verkene deres seg til resten av Europa?
Publisert: 7. jan. 2026 — Oppdatert: 7. jan. 2026