Hvordan beskrives, forklares og fortolkes musikk i det akademiske feltet?
Vi får besøk av Tale Næss og Eivind Buene, som holder en panelsamtale om språket mange av oss bruker når vi skriver om kunst («artspeak», ph.d.-språk, etc.). Har du for eksempel brukt begrep som diskurs, immanens, embodiment og entanglement i forskningen din i det siste? Eller har du falt for post-digital, trans-medial, hyper-virkelig og post-antropocen? Er vi som musikere og musikkforskere bevisste på klisjeene, trendene etc. i språket i bobla vår? Er det er nødvendig å uttrykke seg på denne måten? Hva tjener forskningen på det? Hva signaliserer det? Trenger vi egentlig post-strukturalistisk «salt», post-humanistisk «pepper», dekoloniell «chili» og hermeneutisk «dill» for å legitimere prosjektene våre, eller kan det bli for mye «krydder»? Og hvor blir det av musikken i den akademiske musikkforskningen?
Vi serverer nystekte vafler og kaffe.