- Fører til kvalifikasjon: Fullført studium gir formell lærerkompetanse
- Studiepoeng: 60 studiepoeng – heltids-/deltidsstudium over henholdsvis ett og to år
Opptakskrav
- Bachelorgrad med 180 stp. i utøvende eller skapende musikkfag eller
- Mastergrad i musikk
Alle søkere må ha 60 stp. fordypning i hovedinstrument på konservatorie-/musikkhøgskolenivå eller 60 stp. fordypning i komposisjon i kombinasjon med 30 stp. i støtteemner (gehørtrening, satslære og musikkorientering/-forståelse)
Søkerne rangeres etter egne kriterier. Søkere med utenlandsk utdanning fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk. Det er et begrenset antall studieplasser.
Kort beskrivelse av studiet
Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) er en videreutdanning som gir formell undervisningskompetanse med spesialisering innenfor musikk. Utdanningen tilbys både som fulltidsstudium i ett år og deltidsstudium over to år. PPU ved NMH bygger på Forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, fastsatt 21. desember 2015, (lovdata.no) og Nasjonale retningslinjer for PPU-A, fastsatt 16. februar 2017, (PDF på uhr.no).
Studiet kvalifiserer studentene for ulike musikkpedagogiske yrkesfunksjoner i samfunnet. Det tar sikte på å utvikle bred musikkpedagogisk og - didaktisk kompetanse. I løpet av studiet skal studentene utvikle sin evne til å handle profesjonelt ved å integrere pedagogisk-didaktisk teori og praksis og ved systematisk å reflektere over egne erfaringer.
PPU forholder seg til opplæringsloven og gjeldende læreplaner for grunnopplæring og kulturskole, og skal ivareta helhet og sammenheng mellom fagstudier, musikkpedagogikk, musikkdidaktikk og praksisopplæringen. Utdanningen har som mål å utvikle studentenes bevissthet og handlingskompetanse knyttet til ulike sider ved lærerrollen.
PPU-studiet har tre gjennomgående perspektiver:
- Læreren og eleven – tar utgangspunkt i undervisningssituasjonen, der kjerneoppgavene er planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av læringsmiljø og elevens læring.
- Læreren og skolen – omfatter organisasjons-, ledelses- og samarbeidsoppgaver på institusjonsnivå samt kunnskap om ulike skoleslag og opplæringsarenaer.
- Læreren og samfunnet – omfatter samspillet mellom samfunnet, opplæringens verdigrunnlag, musikkfaget og pedagogisk praksis. Læreren må kunne reflektere kritisk over profesjonsetiske og fag- og utdanningspolitiske spørsmål og begrunne og utvikle sin faglige og musikkpedagogiske praksis ut fra et samfunnsperspektiv.
Mål for studiet
Kandidatens samlede sluttkompetanse er beskrevet nedenfor:
Kunnskap
Kandidaten
- har solid kunnskap om lov- og planverk for grunnskole, videregående opplæring og kulturskole, skolen som organisasjon, og om skolenes samarbeidspartnere
- har bred kunnskap om prinsipper om tilpasset opplæring
- har inngående kunnskap om barn og unges kognitive, musikalske og kreative utvikling, herunder motivasjon, læring og sosialisering
- har kunnskap om vanskelige livssituasjoner som barn og unge kan komme i, herunder særskilte behov hos barn og unge, tegn på overgrep mot barn og unge samt kjennskap til aktuelle hjelpeinstanser
- har inngående kunnskap om musikkfagets plass og begrunnelse i ulike skoleslag
- har kunnskap om det frivillige musikklivet som opplæringsarena
- har bred kunnskap om danning og utdanning i et samfunn basert på demokrati, bærekraftig utvikling, mangfold, likestilling og likeverd
Ferdigheter
Kandidaten
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i musikk i grunnskolen, videregående opplæring og kulturskolen basert på mål for opplæringen
- kan gi underveis- og sluttvurderinger tilpasset ulike skoleslag
- kan bruke varierte og relevante metoder i undervisning i grunnskole, videregående opplæring og kulturskole, tilpasset elevenes individuelle forutsetninger
- kan ta i bruk digitale ressurser og digitale verktøy i musikkundervisningen
- kan lede, inspirere og motivere elever i kraft av å være musiker
- kan skape et trygt og inkluderende læringsmiljø
- kan bygge relasjoner, kommunisere og samarbeide med elever, kolleger, foresatte og øvrige samarbeidspartnere i musikkopplæringen
- kan analysere og reflektere kritisk om læreplaner og øvrige styringsdokumenter for grunnskolen, videregående opplæring og kulturskolen
- kan delta i planlegging og gjennomføring av forskningsbaserte utviklings- og endringsprosesser i skolen og kritisk vurdere disse i etterkant
Generell kompetanse
Kandidaten
- har kjennskap til musikalske kulturer hos urfolk og minoritetsgrupper, og kan bidra til et mangfoldig læringsmiljø der den enkelte elev blir møtt med respekt og interesse
- kan reflektere rundt etiske spørsmål og utøve en profesjonsetisk holdning i møte med elever, foresatte og kolleger
- kan drøfte musikkfagets tilknytning til andre fag og vise forståelse for sammenhenger mellom musikkpedagogisk virksomhet og annen pedagogisk virksomhet
- kan orientere seg i faglitteratur, reise relevante problemstillinger og drøfte disse kritisk
- kan bidra til innovasjonsprosesser som fremmer faglig og pedagogisk nyskaping i musikkopplæringen
- kan reflektere om sammenhenger mellom samfunnsutvikling, utdanningspolitikk og skolens og musikkpedagogens rolle i samfunnet
- kan drøfte utdannings- og kulturpolitiske spørsmål slik som formål, ideologier og praksiser og delta i samfunnsdebatter om utdannings- og kulturpolitikk
Organisering
Praktisk-pedagogisk utdanning i musikk består av
- musikkpedagogikk
- musikkdidaktikk
- praksis i grunnskole, videregående skole, kulturskole og det frivillige musikkliv
Musikkdidaktikk består av tre delemner à 15 studiepoeng. Delemne A følges av alle PPU-studenter. I tillegg følger studentene delemne B eller C, avhengig av sitt fordypningsområde:
- A) Didaktikk for allmenn musikkopplæring og blandede ensembler/grupper (for alle PPU-studenter)
- B) Didaktikk for instrumentalopplæring og ensembleopplæring i valgt ensemble (for studenter med minimum 60 stp. fordypning i hovedinstrument på konservatorie-/musikkhøgskolenivå)
- C) Didaktikk for komponering, arrangering, gehørtrening og musikkorientering (for studenter med minimum 60 stp. fordypning i komposisjon)
Studiet er et fulltidsstudium over ett år eller deltidsstudium over to år. Deltidsstudenter går delvis sammen med heltidsstudenter. Undervisningen vil være fordelt løpende gjennom hele året for heltidsstudenter og gjennom begge studieår for deltidsstudenter. Deler av undervisningen vil bli organisert i temauker med gjennomgående perspektiver på tvers av fagene.
PPU-studiet er kort og intensivt, og fordrer i utstrakt grad eksemplariske undervisnings- og arbeidsformer som både gir godt grunnlag for lærerstudentens egen profesjonsutvikling og gir relevante erfaringer som studenten kan omsette til egen undervisningspraksis. Undervisnings- og arbeidsformene i utdanningen vil i stor grad være studentaktive og praktiske. Slik undervisning gir studentene erfaringer som fører til innsikt, forståelse og ferdigheter knyttet til lærerrollen, uten at hele denne kompetansen kan prøves ved ordinær eksamen. Obligatorisk og aktiv undervisningsdeltakelse inngår derfor som arbeidskrav i sentrale deler av utdanningen. Den enkelte emnebeskrivelse spesifiserer krav til obligatorisk deltakelse.
Undervisningen i PPU skal være profesjonsrettet, forsknings- og utviklingsbasert, og engasjere studenten i vitenskapelige/kunstfaglige arbeidsformer og kritisk tenkning.
Undervisningens kvalitet er i høy grad avhengig av den samlede ressursen som studentgruppen utgjør. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar medansvar for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø. Individuell forberedelse, kollokviearbeid, samarbeidslæring og gruppeoppgaver utgjør en betydelig del av studiet.
- Les om fravær og permisjon (lovdata.no).
For å beskrive omfanget av emnene i studiet brukes måleenheten studiepoeng. Ett års heltids studieinnsats tilsvarer 60 studiepoeng. Et studiepoeng tilsvarer 27–30 timers arbeid inkludert undervisning og eget arbeid.
60 arbeidsdager praksis skal inngå som en integrert del av de to emnene musikkpedagogikk og musikkdidaktikk. Praksis skal inkludere undervisning, forberedelse, vurderingsarbeid, møte- og samarbeidstid og tid til faglig utviklingsarbeid.