STUDENT Talks #8 – Trenger vi musikk?

Susanna Yttri Solsrud, en av organisatorene av debatten, setter tonen ved å beskrive noe av frustrasjonen og håpløsheten mange musikkstudenter føler etter et år med nedstengninger og kanselleringer.

– Hva kan bli konsekvensene av en pandemi for kunstfeltet? Øver jeg mot en industri som er på vei til å smuldre hen?

Dette er spørsmål mange musikkstudenter nå sliter med. Siden mars 2020 har kunstfeltet være paralysert av restriksjoner og kulturelle aktiviteter er blant de siste aktivitetene som er planlagt å bli gjenopptatt. Stimulerings- og kompensasjonspakkene for artister har også feilet å nå mange musikere. Situasjonen har gjort det spesielt presserende å si ifra om hvorfor musikk og musikalske opplevelser er viktige. Debattens moderator, Sigrid Røyseng, stilte spørsmålstegn ved hva som har blitt etablerte sannheter når man diskuterer gjenåpningen av Norge:

– Hvorfor er det en akseptert sannhet at kunstfeltet skal være det siste som åpner i Norge? Hvorfor er det ikke mer åpenbart for alle at kultur spiller en viktig rolle i samfunnet?

Det siste året har digitale kunstopplevelser blitt en sentral måte å oppleve musikk på. Kreativiteten og innsatsen for å lage digitale høykvalitetsproduksjoner er både imponerende og viktig. Men likevel, hva mister vi når konsertene blir digitale?

Sverker, som studerer kontrabass på masterstudiet i utøving, sier at han har blitt klar over hvor viktig det er at musikk oppleves sammen, både som utøver og som publikummer.

Digitale konserter ser vi som regel alene. Sverker setter ord på det mange føler på, nemlig at en viktig dimensjon av opplevelsen da forsvinner. Denne dimensjonen handler om den spenningen som oppstår når mange mennesker deler en fysisk og sanselig opplevelse. «Vi trenger å oppleve det sammen», sier den engasjerte musikeren og musikkstudenten. Likevel, strømmede konserter kan ha en lignende effekt, mener Sverker, gjennom sanntidselementet og vissheten om at mange opplever det som skjer på skjermen samtidig som en selv.

Lars Petter Hagen bringer inn at pandemien har synliggjort at kunst og kultur er helt avgjørende for menneskelig fellesskap. «Når vi går fysisk på en konsert så deltar vi i en offentlig tankeutveksling. Det er en offentlig samtale rundt kunst og kultur som er helt avgjørende i et samfunn», hevder Lars Petter. Med det bringer han inn en tilleggsdimensjon til hvorfor det er så viktig at musikken og musikerne igjen får vende tilbake til konsertlokalene.

Legitimering av musikk kan deles gjerne i to hovedkategorier. Enten argumenterer man for musikk med bakgrunn i musikkens egenverdi (musikken som mål) eller med bakgrunn i musikkens utenom-musikalske eller instrumentelle effekter (musikk som middel). Vi ser for eksempel tidvis artikler om at musikk kan gjøre skolebarn bedre i matematikk, at det kan bygge fellesskap og øke integrering og at det kan bedre menneskers psykiske helse. For komponiststudent Martin Langerød er det imidlertid viktig at vi ikke baserer musikkens verdi på slike utenom-musikalske effekter.

- Vi må isteden ha kunstens egenverdi som et fundament for diskusjonene. Det er det som trengs for å bli tatt på alvor. Vi gjør oss selv en bjørnetjeneste hvis vi griper tak i disse mer forståelige måtene å forklare musikkens nytte på, for da snakker vi også ned musikkens egenverdi, mener komposisjonsstudenten.

Norsk kulturråd ble opprettet i 1965 for å ivareta en armlengdes avstandsprinsipp til de bevilgende myndighetene og være en instans som ivaretar et kunstfaglig skjønn, uavhengig av skiftende politisk ledelse. Som rådsleder i Kulturrådet er Lars Petter en betydningsfull stemme i kulturpolitikken og kulturlivet.

Så hvordan skal vi komme sterkere gjennom i samfunnsdebatten med budskapet om musikkens verdi og betydning? Sigrid reiste spørsmålet om legitimeringsdebatten står i fare for å bli for intellektuell og dermed også ekskluderende for mange. Sverker peker på at det er vanskelig å forklare verdien av en fysisk konsertopplevelse til mennesker som sjelden oppsøker dette. For å unngå at det blir for akademisk, mener Sverker at musikere kontinuerlig må jobbe for at så mange som mulig får oppleve musikk live. «NMH er en boble», hevder Sverker, og legger til at musikklivet på mange måter er en boble det også, om enn litt større.

Dette banale, men samtidig eksistensielle spørsmålet er det viktig at musikerutdannelsen gjør studentene forberedt på å svare godt på. Ingfrid mener studenter ved NMH må bli bevisst på sine egne begrunnelser for å drive med musikk og i løpet av studiet øve seg på hvordan de kan begrunne og argumentere for egne kunstneriske prosjekter ovenfor Kulturrådet, festivaler og oppdragsgivere. «Søknader og prosjekter må være godt tenkt», påpeker Ingfrid, og dette er en kompetanse som må oppøves i løpet av utdannelsen.

Martin mener det kan hjelpe å ansette lærere med utøverprofiler, som har fagpolitiske erfaringer som del av sin profesjonelle kompetanse. Videre mener Martin NMH i større grad kan bidra til arenaer for erfaringsutveksling.

Lars Petter mener det er viktig at kunstutdanningene fører fram og ut i en større offentlighet. Dette er avgjørende for at vi skal ha kostbare kunstutdanninger, institusjoner, og et offentlig kulturliv også i fremtiden.

Gikk du glipp av STUDENT Talks #8 eller ønsker å se samtalen igjen, kan du se den her: Se opptaket på YouTube.