Studiedimensjonering – resultater fra siste høringsrunde

Høringsbrev 2 gikk ut i slutten av november 2022 med frist til å svare 20. januar 2023. Høringsrunden var mer konkret og detaljert enn første runde, der høringsinstansene ble invitert til å respondere vidt. I første runde kom det blant annet inn 38 ulike ideer til videreutdanninger og flere innspill om endringer i studieplaner.  På denne siste runden kom det inn 23 høringssvar. 

Færre studieplasser som følge av Statsbudsjettet 

Med lanseringen av forslaget Statsbudsjett for 2023, ble rammene endret for NMH. Blant annet mister høgskolen de 70 studieplassene tildelt under pandemien. Da 2. høringsrunde startet var derfor var rektor Astrid Kvalbein og viserektor for studier Gunnar Flagstad klare på at dersom NMH skal opprette nye studium, må andre vike. Samtidig oppfordret rektorene til fleksibilitet og rom for spesialisering innenfor dagens rammer.

Andre høringsrunde etterspør innspill på om det er konkrete normtall høringsinstansene mener er satt for lavt eller høyt, og i tilfelle hvorfor. Et annet spørsmål handler å kommentere en mulig ramme som sier noe om hvordan studentmassen kan utvikle seg framover: Hvordan harmonerer dette med tendenser og behov dere ser på deres eget fagområde? Her skulle høringsinstansene reflektere rundt eventuelle endringer og behov i musikklivet eller hvilket rekrutteringspotensial fagområdet har på sikt. Høringsbrevet ber også om svar på om hvordan forslaget til studiedimensjonering som helhet harmonerer med utviklingen de ser i musikklivet.

I all hovedsak tyder svarene fra høringsinstansene på at metodikken som ble brukt i arbeidet med planen, oppfattes som fornuftig og at de nye normtallene reflekterer den faktiske studentsammensetningen relativt godt. Likevel er det også kommet en del reaksjoner både på enkelttall i planen, som bekymring for lave normtall i eget fagmiljø, og på mer generelle tendenser og dreininger i studentmassen.

Noen fagmiljøer ønsker større fleksibilitet når det gjelder fordelingen av studentmassen mellom bachelor- og masterstudier og mellom instrumenter.

Forslaget om å fase ut masterstudiet i musikkteori (MATE) har møtt stor motstand i høringssvarene, ikke bare fra det direkte berørte fagmiljøet, men også i flere av de andre svarene.

Normtallene som har gitt mest motstridende svar, er knyttet til Det frie kandidatstudiet (FRIKA) og Det frie masterstudiet (FRIMA). På den ene siden er oppfatningen at normtallene er for lave, mens andre fagmiljøer mener de er altfor høye, at det går på bekostning av andre studier.

Høringssvarene er her forkortet og sortert under ulike temaer.