Hvordan gjøre seg resilient?

Det er liten tvil om at korona-pandemien har fått store konsekvenser for musikkbransjen. TONO melder at 7 av 10 TONO-medlemmer er bekymret for muligheten til å livnære seg av musikk i framtiden, og blant artister og opphavere vurderer 4 av 10 å finne seg annet arbeid.

I rapporten «Krise og Kreativitet – koronapandemien 2020» utført av BI Centre for Creative Industries (BI:CCI) på oppdrag for Musikkindustriens Næringsråd leser vi om kansellering av oppdrag og dramatisk nedgang i inntekt for musikere, men også om hvordan nedstengingen har ført til at flere har funnet nye måter å jobbe med musikk på.

Samtidig står vi foran store miljøutfordringer, der også musikkbransjen etterlater seg store klimaavtrykk, det er politiske uroligheter mange steder i verden og rasediskriminering er enda aktuelt.

Hvordan kan musikere bidra positivt til klimadebatten og hvilke muligheter har kunstnere for å sette fokus på store samfunnsspørsmål som diskriminering, likestilling og mangfold?

Anja Lauvdal og Heida K. Johannisdottir er for mange kjent som duoen Skrap og har også gjort seg kjent i band som Broen, Moskus, Finity og Jenny Hvals backing band. En fredag i september inviterte de NMHs studenter til foredrag og en åpen samtale under tittelen «Hvordan være en resilient musiker i hverdagen og i møte med verden?».

Deres møte med studentene endte i en engasjert og følelsesladet diskusjon om tanker om fremtiden, kunstnerisk protest, rasisme og om å bryte mønstre. Vi tok en prat med Anja og Heida etterpå.

Begrepet resilient kan kanskje oversettes med motstandsdyktig – en motstandsdyktig musiker – mot hva?

– Det er ikke helt riktig med motstandsdyktig. Betydningen av resilient slik vi ser det er en musiker med evne til å takle påkjenninger og forandring på en konstruktiv måte. Det betyr også en musiker med evne til å aktivt skape den hverdagen og framtiden vi vil ha, istedenfor å være begrenset til å løse problemer som detter ned i hodet på oss.

En som har begynt på bachelor i år er ferdig i 2024, og fortsetter hen på master er personen ferdig i 2026. Hvilke utfordringer og muligheter står hen ovenfor i sin karriere som ferdig student?

– Det er det vi ikke vet! Og det er det vi trenger resiliens for å kunne håndtere. Hva gjør vi i møte med det vi ikke vet hva vil bli? Vi mener det er noen tydelige utfordringer i samfunnet som man som musiker kan være med på å påvirke - ved å velge å forholde seg til det og komme med forslag og skape musikk og prosesser som i seg selv bidrar til mangfold og kule ting i det store bildet.

Hva er det viktigste en institusjon som NMH kan gjøre for å bidra til å vende kulturen mot et mer resilient samfunn?

– Vi tror det er viktig at NMH tenker større enn seg selv og viser studentene at det finnes mange muligheter. Verden forandrer seg veldig raskt og den ser annerledes ut nå enn den gjorde da NMH ble startet. Selv om vi kanskje står overfor mange av de samme utfordringene nå som da er de enda tydeligere i dag.

Hva er løsningen på klimakrisa og hvordan kan vi leve mer samstemt med naturen? Hvordan vil økonomien se ut i framtida? Vi kan vel ikke fortsette med evig vekst? Hvordan skape arbeidsplasser da? Hva kan musikk bidra med? Hva gjør vi med arven fra kolonitiden og synet på vesten som sentrum i verden? Feminisme? Og så videre, og så videre!

Vi tenker, slik som Hanna Arendt sier, at mangfold og det å tenke og føle selv bidrar til resiliente musikkstudenter og et resilient samfunn. Musikkhøgskolen må vise frem et mangfold av ulike komponister og forbilder. Også de som kanskje har falt litt ut av historien på grunn av. diverse strukturer i samfunnet. Det krever at NMH tar aktivt tak i det. Forskjellige studenter trenger forskjellige forbilder og metoder. NMH kan vise studentene at det finnes mange innfallsvinkler til musikk og at alle valg man tar som menneske og musiker er like mye verdt.

Dere snakker om hvordan man som «suksessfull musiker» driver rovdrift på miljøet. Men bærekraft og betalingsevne er ikke alltid like lett å kombinere. Hvordan forsvare eller forklare at man skal velge en retning som kanskje ikke er umiddelbart økonomisk innbringende?

– Det er viktig å klare seg økonomisk! Men man kan veie for og imot. Og igjen ta aktive valg i forhold til det. Hvordan vil jeg leve? Jeg vil ha en viss standard i hvordan jeg lever, derfor må jeg gjøre de og de jobbene. For noen er det nok å kutte ned på flygingen til noen konserter og for andre gir det mening å bli helt lokal som musiker og dyrke maten sin selv. Kanskje noen velger å jobbe som noe annet også, og tar med seg erfaringen fra musikkstudiet inn i noe annet. Alle monner drar! Og en liten handling har også stor verdi. Dette er noe vi blir nødt til å klare sammen. Vi må skape fremtiden sammen.

Som musiker har man mulighet til å endre, påvirke og protestere. Har man også et ansvar – eller kan man gi publikum litt av ansvaret også? Og hvordan?

– Man har vel ikke et ansvar sånn i utgangspunktet, men det er viktig å være bevisst på at man kan velge å bruke den plassen og den plattformen man får som musiker til det man vil. Som det kom fram på diskusjonen vi hadde på seminaret – det man gjør på en scene og de valgene man tar har konsekvenser.

Det med protest er også interessant, hva er det å protestere egentlig? Hva er protestmusikk? Det er lett å bli litt lurt av hvis noe høres pønkete ut i lydbildet så er det en protest, eller «politisk musikk» for eksempel, fordi det var sånn på 70-tallet. Men i dag kan protest være så mangt. Å velge å spille instrumentalmusikk kan være en protest i seg selv. Eller spille lavt og stille. Eller bare på sin egen måte. Eller hvilke temaer man tar opp i musikken man lager, hva låtene handler om, hvor musikken skal fremføres og for hvem? Hva er det du vil si? Hvilke kilder lar du deg inspirere av?. Hvem tar du med i bandet? Hvordan du velger repertoar og hvilke komponister du spiller, og en bevisst holdning til hva hun eller han sto for eller representerte i sin samtid (og hva representerer de nå?). Musikere har stor påvirkningskraft på mangfold i representasjon i repertoar som spilles, det samme har lærerne på NMH. For historien skrives kontinuerlig. Det er viktig å utfordre de systemene som gjorde at f.eks. mannlige komponister fikk så stor plass framfor kvinner, historisk sett.

Ingen vet hva fremtiden bringer, men alle kan være med på å påvirke den. Anja og Heida er tydelige på at de ikke har svarene, men de har spørsmålene man bør stille seg.

Fredag 30. oktober arrangeres Musikkstudentkonferansen, der spørsmål som dette vil være tema for diskusjon. Camilla Øvergaard holder foredraget «Suksess eller ikke suksess» - det er ikke spørsmålet. Allikevel spurte vi Anja og Heida – hva er suksess?

– Det vet vi ikke! Det finnes sikkert like mange svar på det som det finnes musikere og mennesker. Hva er det å være en suksessfull musiker, og hvem er det som skal få definere det? Kanskje det allerede finnes, men det burde jo være pensum på NMH, å filosofere litt rundt det spørsmålet. Kapitalismen har sine svar, som ikke nødvendigvis korrelerer med kunsten og musikken sine. «Suksess» er sånn sett også et ord som kanskje passer bedre innenfor kapitalismen enn innenfor kunsten? Kanskje er det å være i kontinuerlig prosess? Eller å være den beste musikeren bare en selv kan være. Finne sin egen vei og fortsette å forske på hva som passer en selv og andre rundt, hvordan vi kan vokse ved siden av hverandre og inspirere hverandre. Og å gjøre hverandre gode. Finne ut hva en liker og hva en synes er fett å holde på med. Kanskje er det å klare å balansere de ulike delene av livet med hverandre, så en ikke blir utbrent.