I løpet av seminaret fikk vi flere bidrag fra forskere som forsker på musikeres mentale helse. Først ut var Jonas Vaag, psykologspesialist og førsteamanuensis i samfunns- og organisasjonspsykologi ved Nord Universitet og NTNU. Vaag har de siste årene vært del av en forskergruppe som har undersøkt ulike sider ved musikeres mentale helse, blant annet gjennom en spørreundersøkelse med 1607 norske musikere kombinert med kvalitative dybdeintervju.
Har musikere en mer sensitiv personlighet?
Resultatene Vaag presenterte var til dels dyster lesing. Musikere har betydelig høyere forekomst av angst, depresjon og søvnvansker, i tillegg oppsøker de oftere psykisk helsehjelp.
– Er det fordi musikere er annerledes skrudd sammen? spurte Jonas Vaag retorisk. Har musikere en annen personlighet enn befolkningen for øvrig?
Men det ser ikke ut til at svaret ligger der. Basert på
personlighetstester av musikere sammenlignet med den øvrige arbeidsstokken er
det ikke store forskjeller i trekk som er relevant for mental helse. Det er
derfor vanskelig å skulle si at musikere sliter med angst, depresjon og
søvnvansker fordi de har en mer nevrotisk personlighet.
Gapet mellom krav og ressurser
Jonas Vaag og hans kolleger mener det er viktig å fokusere på det spriket som er mellom de kravene som stilles til musikerne og de ressursene de opplever å ha.
– Når kravene virker større enn de ressursene man har til rådighet er det vanlig å oppleve mental uhelse, fortalte forskeren.
Ytre krav kan for eksempel handle om en stor og uforutsigbar arbeidsmengde, ugunstig arbeidstid og høy grad av familie-arbeid konflikt. Dette er utfordringer som rapporteres oftere av musikere sammenlignet med den øvrige befolkningen. Ressurser handler om de indre ressursene et individ besitter, og om den gleden de selv opplever av å utøve arbeidet sitt.
– Dersom en musiker ikke føler seg kompetent nok for oppgavene man skal gjøre, kan dette oppleves svært krevende over tid.
Ressurser kan også handle om motivasjon, anerkjennelse og opplevd støtte fra kolleger.