Tusen takk til Solveig Slettahjell for låta «Alt jeg vet»!
Etter all denne flotte og varierte musikken og gode ord fra ministeren for forskning og høyere utdanning, Oddmund Hoel, er vi kommet til det faste punktet «Rektors tale» ved åpningen av et nytt studieår.
Dette blir min fjerde åpningstale. Det betyr at når jeg har forberedt dette har jeg vært mer bekymra enn noen gang før for at jeg nå begynner å gjenta meg sjøl – eller til og med forrige taler, i dag.
Det blir noen taler og hilsener å gi i denne rollen, og jeg liker det egentlig veldig godt. Ikke minst dem som har vært i uka som har gått. Da har jeg hatt gleden av å hilse på dere som er nye studenter på bachelor og på etter- og videreutdanningstilbudene våre, på dere som er nye masterstudenter, på utvekslingsstudenter og ikke minst i helga: ungdommene som for første gang var på samling i regi av talentutviklingsprogrammet vårt.
I alle disse rommene møtte jeg spent forventning, og, mener jeg, også en viss ærefrykt. Å være ny og bli student på ulike nivåer er spennende, det skal være det. Og kanskje er det noen særegne former for spenning i lufta på en institusjon som denne – Norges musikkhøgskole.