Studiebarometeret: Tilfreds med miljøet og studieprogrammene, men ikke med tilbakemeldingene

NMH-studentene er fortsatt tilfreds med studieprogrammene de går på med en gjennomsnittskår på 4,2 av 5 mulige. Det er det samme som året før, og litt over det nasjonale gjennomsnittet.

Fornøyd med det faglige og sosiale

Det faglige og sosiale miljøet har skåret jevnt høyt siden 2015. Det har vært godt over 4 hvert år med unntak av pandemiåret 2020. Når studentene skal svare på hvor tilfreds de er med miljøet mellom studentene og de faglig ansatte på studieprogrammet, er skåren 4,3 av 5 mulige. 85 prosent svarer at de er svært tilfreds og tilfreds med miljøet. Det faglige miljøet blant studentene får nesten like høy skår – 4,0. Her er 78 prosent svært fornøyd eller fornøyd.

Studentene på NMH er veldig fornøyd med tjenesten på biblioteket med en skår på 4,5 av 5 mulige. Undersøkelsen viser at de også er særlig motiverte (4,4 av 5) og mener at de faglig ansatte gjør undervisningen engasjerende (4,3 av 5).

– Det er alltid fint å høre at studentene på NMH er motiverte og trives i miljøet her. Det er jo også inntrykket vi har. At biblioteket får skryt overrasker meg ikke. Her jobbes det framtidsrettet med mye mer enn samlinger av bøker, noter og musikk. Jeg er glad for at biblioteket har meråpent, og for alle arbeidsstasjonene og aktivitetene som skjer der, sier rektor Astrid Kvalbein.

– Dette resultatet viser hvordan kvaliteten på studiene er kjernen i det som gjør NMH til et fantastisk studiested, sier leder for studentutvalget (SUT) Lucie Lou Camps. – Biblioteket er sentrum for de fleste studiene her, så en så høy rangering reflekterer bibliotekarenes ønske på å skape et godt studiemiljø.

Hun mener at det at det at NMH er full av med motiverte mennesker, lærere, men også administrativt ansatte, og at det bidrar til å motivere studentene. – Jeg håper vi kan fortsette å trives i dette miljøet slik at alle kan ha en stemme og fortsette å stå opp for kunsten sin.

Årets undersøkelse viser at studentene er mindre fornøyd med tilbakemelding og veiledning enn tidligere år. Selv om vi ligger over landsgjennomsnittet har skåren falt med et halvt poeng siden i fjor (fra 4,2 i 2023 til 3,7 i 2024). Antallet tilbakemeldinger studentene får på arbeidet sitt er også noe de ikke er like tilfreds med. Her er skåren på 3,6, en nedgang på 0,6 siden i fjor.

Informasjon om relevante yrker i arbeidslivet, hvordan de skal formidle egen kompetanse til framtidige arbeidsgivere, etc, skårer forholdsvis lavt (3,5–3,2 av 5 mulige).

Samtidig skårer NMH-studentene bedre enn landsgjennomsnittet på spørsmålet «Representanter fra arbeidslivet bidrar i undervisningen». Dette kan virke som et paradoks, men forklaringen på denne høye skåren kan komme av at mange av lærerne ved NMH har jobber i musikklivet parallelt med undervisningen. Tilbudet i studietilbudet om bransjekunnskap og kontakt med arbeidslivet er forbedret siden undersøkelsen ble gjort i oktober i fjor, så vi satser på litt høyere skår i studiebarometeret de neste årene.

– Forholdet mellom studentene og arbeidslivet er nok mer komplekst i de utøvende kunstfagene enn i en del andre utdanninger. Det er en utfordring å legge til rette for et arbeidsliv som for noen vil bety fast jobb, for mange vil bety frilansing og for de fleste ofte blir et slags lappeteppe mellom ulike former for arbeid med musikk. Det siste året har vi jobbet med å revidere det vi kaller «bransjeemnene» våre, og satser på noen justeringer som vil gjøre koblingen mellom studier og arbeidsliv enda tydeligere. Samtidig er det viktig at studietiden gir rom for å fordype seg, leke og eksperimentere uten at man hele tida skal bekymre seg for om det man gjør er «relevant», kommenterer Astrid Kvalbein.

Lucies kommentar til resultatene og kontakten med arbeidslivet: – Vi må huske at en skole, spesielt en kunstskole, er en boble beskyttet fra omverdenen. Å få være i denne boblen er viktig for studentene for å være kreative, finpusse håndverket sitt og ha friheten til å utforske uten alle utfordringene utenfor. Når det er sagt, etter denne boblen må vi å hjelpe studentene til å leve ut kunsten samtidig som de er fungerende og profesjonelle. Denne forbindelsen dyrkes fram gjennom undervisningen, og ved å vise fram det som finnes utenfor boblen. Jeg håper at med den nye strategien og de endringene vi gjør i studieprogrammene, den profesjonelle verdenen ikke vil virke så skremmende for våre studenter, og at de blir bedre rustet for den.

Den administrative tilretteleggingen, som timeplaner, studieplaner, etc, er noe studentene er mindre fornøyd med. Dette har vært et problemområde ved NMH i flere år, og selv om skåren har gått litt opp siden i fjor, så er dette et av få områder der NMH ligger dårligere an enn resten av landet. Men det er lys i tunellen: Fra senere i 2025 skal høgskolen få på plass et nytt og mer tilgjengelig timeplansystem, noe som forhåpentligvis vil forbedre informasjonen om studiene og gjøre studiehverdagen enklere for studentene ved NMH.

– Timeplanlegging, rom og studieplaner er og blir komplisert på NMH, med mye undervisning en-til-en og i små grupper. Her håper vi selvsagt at det nye systemet vil hjelpe, sammen med de dyktige folkene i administrasjonen, som gjør alt de kan for å få alle kabaler til å gå opp.

På noen områder er det stor spredning i svarene– altså at noen er veldig førnøyde, mens andre er misfornøyd. Spørsmålene om tilbakemeldinger, forventninger og ambisjoner på studentens vegne fra lærere viser stor spredning. Sannsynligvis er dette ganske personavhengig og varierer utfra hvilket studieprogram studentene går på. Siden det er såpass få respondenter, har vi ikke tilgang til å gå dypere ned i tallene uten å utfordre personvernet.

På andre områder er svarene mer samstemt. Det gjelder særlig temaer som miljøet, at studentene møter forberedt til undervisning og opplever studieinnsatsen sin som høy. Her er de som svarer ganske enige, og skåren er høy – også høyere enn i fjor.

– Vi merker oss det studiebarometeret forteller, og så skal vi selvsagt huske at det er relativt få som svarer og at opplevelsen til enkeltpersoner slik kan gi store utslag, avslutter rektor Astrid Kvalbein.