Gå til hovedinnhold
For studenter Søk

Prak­sis i prak­tisk-peda­go­gisk utdan­ning

  • Emnetype: Pedagogisk fag.
  • Gjennomføres: Over fire semstre.
  • Avsluttende vurdering: Vurdering fra praksislærer fra praksisskolen og faglærer fra NMH.
  • Forhåndskrav: Opptak til PPU.
  • Undervisningsspråk: Norsk.
  • Inngår i studiepogram: PPUD Praktisk-pedagogisk utdanning.

Kort om emnet

Emnet gjelder studenter på praktisk-pedagogisk utdanning deltid, og er knyttet til studiepoengene i Musikkpedagogikk og Musikkdidaktikk. Praksis må være bestått for å få avsluttende vurdering i disse emnene.

Praksis er en læringsarena på linje med den campusbaserte utdanningen. De to læringsarenaene har ulike ansvarsområder, men felles ansvar for studentens profesjonsutvikling og sluttkompetanse. Innholdet i praksis skal knyttes opp til tematikken i pedagogikk og fagdidaktikk på måter som gjør at studentene utvikler sin profesjonskunnskap gjennom praktisk handling, teoretisk refleksjon, og bearbeiding av musikkfaglige, pedagogiske og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter.

Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert.

Veiledet praksis innebærer at hver student har en praksisveileder fra praksisskolen. Det skal settes av tid til veiledningssamtaler, og veiledningsforholdet bør evalueres underveis i praksisperioden. Det skal også settes av tid til observasjon og samarbeidssamtaler mellom student, praksisveileder(e) og faglærere i pedagogikk/fagdidaktikk.

Praksisveilederne skal i samarbeid med faglærer fra NMH vurdere studentens måloppnåelse i hver praksisperiode. Det skal være progresjon i praksisopplæringen, der forventninger til læringsutbytte skal være høyere mot slutten av studiet.

I siste semester skal studentene ha en sammenhengende praksisperiode med særlig fokus på selvstendig opplæringsansvar. Praksisopplæringen skal være variert og omfatte ulike områder av læreryrket. I tillegg til ordinær undervisning i grunnskole, videregående opplæring og kulturskole skal praksis omfatte alle aktiviteter i regi av skolen, som angår elevene, og som til vanlig involverer lærere. Praksisskolen skal drive aktivt utviklingsarbeid og kunne være en arena for studentenes FoU-arbeid, både gjennom deltakelse i skolens FoU-virksomhet, og ved at de får muligheter til å gjennomføre egne forsknings- og utviklingsoppgaver knyttet til sitt eksamensarbeid ved utdanningsinstitusjonen.

Læringsmål

Ved fullført emne er det forventet at kandidaten har følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

  • Har kunnskap om musikkpedagogens oppgaver, roller og ansvar i musikkopplæringen.
  • Har kunnskap om grunnskolen, videregående opplæring og kulturskolen som organisasjon, samarbeid med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere.
  • Har kunnskap om barn og unges utvikling, læring og danning i ulike sosiale, musikkulturelle, flerkulturelle og digitale kontekster.

Ferdigheter

  • Kan planlegge, gjennomføre og vurdere egen og andres musikkundervisning med utgangspunkt i nasjonale og lokale styringsdokumenter, samt praksisstedets rammebetingelser.
  • Kan tilpasse musikkopplæringen til elevens og elevgruppas forutsetninger.
  • Kan begrunne valg av innhold og metoder i musikkopplæringen.
  • Kan samhandle med elever, foresatte, kolleger og andre interne og eksterne aktører.

Generell kompetanse

  • Har utviklet undervisnings-, kommunikasjons- og relasjonskompetanse, og kan ivareta profesjonsetiske verdier i musikkopplæringen.
  • Har utviklet profesjonsfaglig digital kompetanse og kan bidra til utvikling av barn og unges digitale dømmekraft.

Innhold

Hovedtema for praksisopplæringen er lærerrollen, lærerarbeidet, elevmangfoldet, den flerkulturelle opplæringsarenaen, skolen som organisasjon og lærerens tilrettelegging for læring.

Gjennom observasjon av undervisning og selvstendig undervisningsansvar skal studentene utvikle sin undervisningskompetanse, læreridentitet og relasjonskompetanse i møte med i ulike sider av lærerprofesjonen. Det skal utarbeides en plan for den enkelte praksisperiode som avklarer hva studenten skal oppnå, og hvilke gjensidige forventninger det er mellom student og praksisveileder.

Følgende komponenter inngår i praksis, og skal – sammen med læringsmålene – danne utgangspunkt for planlegging, gjennomføring, oppsummering og vurdering av praksisperioden:

  • Observasjonspraksis og aktiv undervisningspraksis.
  • Planlegging og gjennomføring av undervisning.
  • Ledelse av læringsarbeid.
  • Kollegasamarbeid: Møte- og samarbeidsvirksomhet på ulike nivåer.
  • Vurderingsarbeid: Innsyn i dokumentasjonskrav og elevadministrasjon.
  • Elevsamtaler og foreldresamarbeid.
  • Læreplanarbeid.

Organisering

60 arbeidsdager praksis skal inngå som en integrert del av studiet. Sammenlignet med en lærers arbeidsplan utgjør dette 500 arbeidstimer, som inkluderer undervisning, forberedelse, vurderingsarbeid, møte- og samarbeidstid samt tid til faglig utviklingsarbeid.

Praksis gis som punktpraksis og periodepraksis i ulike institusjonstyper.

Det kan gjøres justeringer der det er behov for det for å sikre at studentene får tilstrekkelig variasjon i praksisen.

Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen.

Arbeidskrav

Det er obligatorisk deltakelse i alle deler av praksis.

Studenten skal levere:

  1. Oversikt over innhold og volum av undervisning og veiledning i hver enkelt praksisperiode, underskrevet av faglærer.
  2. Praksisrapport for hver enkelt praksisperiode.

Avsluttende vurdering

Alle arbeidskrav i emnet må være bestått for at studenten skal få avsluttende vurdering. For å kunne framstille seg til avsluttende vurdering i pedagogikk og fagdidaktikk, må praksis være bestått.

Studenten vurderes i forhold til forventet læringsutbytte. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ ikke bestått og fastsettes av praksislærer fra praksisstedet og faglærer fra NMH. Hver enkelt praksisperiode skal være dokumentert, og hver periode skal vurderes med uttrykket bestått/ ikke bestått. Dersom en student står i fare for ikke å bestå praksis, skal veilederne fra praksisskolen og utdanningsinstitusjonen skriftlig varsle studenten om dette, og om hva studenten må gjøre for å få praksisperioden godkjent.

Ny vurdering

Ny vurdering gjøres etter samme regler som avsluttende vurdering i de praksisområder som ikke er bestått. Får en student vurdert samme praksisperiode til «ikke bestått» to ganger, må studiet normalt avbrytes.

Publisert: 14. mai 2020 — Oppdatert: 12. jan. 2021