Den kunstneriske veiledningsrollen

I prosjektet «Kjernemappe og kunstnerisk veiledning» (KMKV) testet 40 musikkstudenter ut digital portfolio som et verktøy for refleksjon og kunstnerisk utvikling. Portfolioarbeidet ble kombinert med månedlige møter med en kunstnerisk veileder. Målet var å utforske og utvikle portfolio-arbeid for musikkstudenter som verktøy for selvreflekterende læring, tilrettelagt ved hjelp av kunstnerisk veiledning.

Den kunstneriske veilederen skulle fungere som et tillegg til og støtte oppunder hovedinstrumentundervisningen, som en utvidelse av teamet rundt studenten, og for å aktivere portfolio- og refleksjonsarbeid. Veilederens hovedfunksjon var å øke bevissthet om overordnede musikalske retninger og valg, og å legge til rette for tenkning rundt kunstnerisk integritet, identitet og verdier. Studentene skulle aktiveres til selv å bli enda mer bevisst egne prosesser, ressurser, valgmuligheter og kunstneriske ståsted.

Spørsmål i KMKV-prosjektet var: Hva bør den kunstneriske veiledningen inneholde og hvordan kan den tilpasses hver enkelt student? Kan slik kunstnerisk veiledning bidra til et mer helhetlig studium for utvikling av mangfoldige musikerskap, og i så fall på hvilken måte? Hvordan skiller rollen som kunstnerisk veileder seg fra mesterlæreren og instrumentallæreren, og hvilke kompetanser kreves? Som en metode for å besvare disse spørsmålene ble det gjort kvalitative intervjuer av studenter og veiledere.

Studenter ble rekruttert til prosjektet gjennom åpen utlysning for bachelor- og masterstudenter på alle studier ved NMH. I rekrutteringen av veiledere ble det siktet mot et bredt sett av kompetanser, siden vi ønsket å undersøke en situasjon der studenten møtte en veileder med ulike og supplerende perspektiver. Til sammen rekrutterte vi ti veiledere. Ni veiledere ble rekruttert blant de ansatte, og en ekstern fra frilanslivet. Tre var klassiske utøverlærere, to utøverlærere fra rytmisk, en var komponist, fire kom fra kunstnerisk PhD-arbeid eller oppføringspraksis-PhD. For å ramme inn veilederrollen i prosjektet og samtidig bidra til kompetanseutvikling, deltok alle veilederne på et kurs i kunstnerisk veiledning. Kurset var også åpent for interesserte ansatte som ikke var del av KMKV-prosjektet.

Kurs i kunstnerisk veiledning

Kursleder var førsteamanuensis Susann Gjerde, som har doktorgrad i ledelse og organisasjon og driver med forskningsbasert coaching som ledelsesverktøy. Kursprogrammet ble lagt opp i samarbeid med prosjektlederne Orning og Nyhus. Målet med kurset var å utvikle en mulig modell for en kunstnerisk veilederrolle, i samhandling mellom kursleder og alle de deltagende kunstneriske fagpersonene, og å tydeliggjøre rollens mål, oppgaver og kompetanse. Vi så at kompetansebehovet inneholdt kunnskap og erfaring om gode personlige dialoger og utviklingssamtaler, refleksjonserfaring om utøvende praksis slik som kontekst-, tradisjons- og kunstforståelse, og erfaring med å leve som utøver i dagens musikkliv.

Veilederkurset besto av tre heldagsøkter med egenarbeid mellom øktene, samt to kortere fellesmøter. Temaer som ble tatt opp var: coaching- og veiledningsstrategier, empati og erkjennelse, aktiv lytting, effektive spørsmål, bevissthet, motivasjon, selvrefleksjon, identitets- og verdiarbeid, refleksjon og refleksivitet, praksis- og læringsfokus, samt diskusjoner om disse temaene i lys av musikkutdanning.

Det var overveiende positiv tilbakemelding på kurset, spesielt lærerikt var tematiseringen av lyttenivåer, aktiv lytting, åpne spørsmål og verdikartlegging. En lærer påpekte at:

I kursgruppens diskusjoner viste det seg å være mange felles problemstillinger; om mentorrolle, etikk, rammeverk, røde flagg, bevissthet, kunstnerisk identitet, verdi, refleksjon og refleksivitet. Flere trakk frem fellesskapet i veiledergruppen som en styrke:

- Det viktigste ved kurset for min del, var møtet med de andre kollegene og å jobbe med samtale-etyder med dem. Det var en så fin og inspirerende gruppe, og temaet er såpass nært og personlig at man kommer tett på. Det kom også fram mange fine tanker om musikkutdanningen fra de enkelte.

Veileder møter studentene

Studentene fikk veiledere som spilte andre instrumenter enn sine egne, og noen ganger også fra en annen sjanger enn sin egen. Studentene og veilederne møttes fem ganger i en tidsperiode på seks måneder. Det ble lagt fram hovedtemaer som veilederne kunne bruke som utgangspunkt for de fem øktene. Ulike refleksjonsmetoder ble brukt i tilknytning til fire stikkord, som var: overblikk, tilbakeblikk, fremoverblikk og innblikk. Studentene dokumenterte eget arbeid fra de siste seks månedene, og det ble arbeidet med målsetninger for de kommende månedene. Ulike refleksjonsoppgaver ble besvart skriftlig eller gitt som aktivitet under veiledningstimen. Veiledningen viste seg å ta svært ulike former alt etter studentens modenhet, individuelle behov og hvor de var i utdanningsløpet. Flere som var ved avslutningen av studiene brukte mye tid på å diskutere sine muligheter i det profesjonelle feltet. Her fremkom tydelig nytten av å ha veileder fra et annet felt, som at klassiske studenter fikk støtte rundt egen skaperkraft og prosjekttankegang av veiledere med erfaring fra det frie eller skapende feltet.

Den kunstneriske veiledningsrollen i møte med hovedinstrumentlærerrollen

En åpenbar utfordring ved prosjektet er hvordan det skapes legitimitet for veilederrollen når strukturen ikke er forankret i fagmiljø og lærerstab. Hovedinstrumentlærerne fikk informasjon om prosjektet, men det var sjelden mye kontakt mellom dem og veilederne. I mulig videreføring av prosjektet kan det jobbes mer med denne kontakten. I mulig videreføring av prosjektet kan det jobbes mer med denne kontakten. Imidlertid viste det seg at flertallet av studentene så det som en fordel at hovedinstrumentlærer ikke fikk tilgang til informasjon og samtaleinnhold fra den kunstneriske veilederen. Mange av studentene uttrykte at de så dette som separate roller, og at veiledningsrommet kunne være et «fri-rom», et «safe space», som et sted uten kontinuerlig vurdering og uten spillemessige og stilmessige forventninger og krav.

Flere studenter og veiledere beskrev hvordan idéer som oppstod i veiledningen kom i konflikt med ideer fra hovedinstrumentlærer. En veileder sier:

- [studenten] fikk en idé [...][om] å improvisere/komponere [...]. Men da hen kom tilbake neste samtale, hadde hen fått beskjed av spillelæreren [...] at det var en dårlig idé. Slik jeg forsto det, tok [studenten] da dette som bestemt. Jeg voktet meg for å skape konflikt i dette.

Veilederen sier videre:

- For egentlig burde jeg diskutert dette med [hovedinstrumentlærer] direkte, kanskje hen, jeg og studenten sammen. Så hadde vi vært uenige, men kanskje hadde det vært mulig å stå i det sammen, og vise studenten at det finnes flere syn og flere muligheter, og at studenten deretter måtte tatt et selvstendig valg.

Å tåle at det er ulike syn, og å øve seg på uenighet, trekker flere frem som et fruktbart potensial ved veilederrollen som supplement. En av veilederne skrev:

– Forhåpentlig kan et slikt prosjekt som dette understøtte tanken om at på universitetsnivå er studenten ansvarlig for egen utvikling og at hen aktivt må bruke de ressurser hen har til rådighet og gjerne administrere og sjonglere ulike kunstneriske meninger for å styrke sin egen kunstneriske integritet.

Balansegang

Siden prosjektet ønsket å undersøke en helhetlig tilnærming til studiene, ble sammenhengen mellom personlig liv og virke prekær. En veileder skrev:

- Det var en utfordring å balansere mellom å snakke om [psykiske utfordringer] og å snakke om musikk og musikerliv; fordi det henger tett sammen.

For at samtalene ikke skulle flyte ut og ta en terapeutisk retning, gjennomgikk Gjerde på kurset konkrete metoder for slik strukturering av samtaler. En student sa:

- Det var også svært positivt å få snakke om usikkerheter som man ikke alltid klarer å prate med hovedinstrumentlærer om, men at man likevel snakker med en annen kompetent person med lang fartstid i yrket.